Alle lag på VM 2026 – Rangert og vurdert av en oddsstrateg

48 lag, én rangering — slik ser jeg feltet. Da den siste playoff-kampen ble fløytet av 1. april 2026 og Bosnia og Hercegovina sjokkerte Italia ut av nok et mesterskap, sto listen komplett. For første gang i historien stiller 48 nasjoner til start i et VM, og spennet er enormt: fra Frankrike med sin milliardtropp til Curaçao med en befolkning på 150 000. Å rangere alle lag på VM 2026 er en øvelse i ydmykhet — og i å innrømme at jeg kan ta feil.

Min rangeringsmetode bygger på tre faktorer, vektet etter viktighet: troppen (40 prosent), kvalifiseringsform (30 prosent) og taktisk system pluss turneringserfaring (30 prosent). Jeg bruker ikke FIFA-rangering som primærkilde fordi den overvurderer lag som spiller mange kamper uavhengig av kvaliteten på motstanden. I stedet ser jeg på spillernes klubbtilhørighet, prestasjonsnivå de siste 18 månedene og — kanskje viktigst — trenerens evne til å bygge et sammenhengende lag av individuelle talenter.

Rangeringen er delt i fire sjikt: toppsjiktet (lagene som realistisk kan vinne turneringen), kvartfinalekandidatene (sterke nok til å gå langt men med klare begrensninger), midtsjiktet (lagene som kan overraske eller skuffe) og underdogene (lagene som er her for å skape historie, ikke for å vinne trofeet). Hver tier har sin egen dynamikk, og for oddsspillere er det viktig å forstå forskjellene — det er i grenselandet mellom sjiktene at verdien i oddsmarkedet befinner seg. Her er mitt forsøk på å plassere alle 48 lag.

Toppsjiktet — lagene som kan vinne VM

Under VM 2022 i Qatar var det egentlig bare tre lag som virket kapable til å vinne hele turneringen: Frankrike, Argentina og Brasil. I 2026 er listen lenger. Jeg teller seks lag med realistisk sjanse til å løfte trofeet 19. juli på MetLife Stadium, og hvert av dem har en distinkt vei dit.

Frankrike er mitt førsterangerte lag, og jeg gir dem 9 av 10 samlet. Deschamps’ tropp er den dypeste i turneringen — de kan miste tre startspillere til skade og fortsatt stille et lag som ville vært favoritter i enhver gruppe. Kylian Mbappé ved 27 år er i sin absolutte toppform, raskere og mer komplett enn i 2022. Midtbanen med Aurélien Tchouaméni og Eduardo Camavinga gir både defensiv sikkerhet og fremadrettet drivkraft, mens Ousmane Dembélé og Michael Olise tilbyr bredde i angrep som få andre lag matcher. Svakheten er Deschamps selv — hans konservative tilnærming i gruppespillet har en tendens til å produsere trege starter, og Frankrike har tapt gruppekamper i tre av de fire siste store turneringene. Men når utslagsrundene starter og presset øker, er det ingen trener i verden med bedre merittliste i eliminasjonsformat.

Argentina fortjener andreplassen til tross for aldringsprosessen i troppen. Min karakter er 8 av 10. Scaloni har gjort noe bemerkelsesverdig: han har gradvis erstattet legendene fra Qatar-triumfen med yngre spillere uten å miste den kollektive identiteten. Enzo Fernández er den nye motoren på midtbanen, Julián Álvarez har overtatt som primær målscorer, og Alejandro Garnacho tilfører uforutsigbarhet fra venstrekanten. Messi er 38 og spiller i MLS, men hans tilstedeværelse — selv fra benken — gir en psykologisk fordel som er vanskelig å kvantifisere. Gruppe J med Algerie, Østerrike og Jordan bør gi tre komfortable seiere, men veien videre er brattere: en potensiell kvartfinale mot Frankrike eller England venter.

England får 8 av 10 fra meg, og plasseringen vil provosere noen. Men se på troppen: Jude Bellingham, Bukayo Saka, Phil Foden, Cole Palmer, Declan Rice — dette er spillere som definerer Premier League ukentlig. Hjemmebanefordelen i et engelskspråklig land er dessuten reell og underspilt i analysene. Engelske fans vil dominere tribunene på østkysten, og spillerne vil ha minimalt med jet lag og kultursjokk sammenlignet med lag som reiser fra Asia eller Afrika. Svakheten er historisk: England har aldri vunnet et mesterskap borte fra hjemmebane. Men dette er det nærmeste de kommer en hjemmeturnering utenfor England, og jeg tror det kan gjøre forskjellen.

Spania med 7,5 av 10 er EM-mesterne fra 2024 og spiller den vakreste fotballen i internasjonal sammenheng. Lamine Yamal ved 18 år er allerede en av de mest skremmende vingspillerne i verden, og Rodri på midtbanen gir en strukturell base som ingen andre lag kan kopiere. Spanias problem i VM-sammenheng har tradisjonelt vært manglende effektivitet foran mål — de dominerer kamper men scorer ikke nok i avgjørende øyeblikk. Gruppe H med Cabo Verde, Saudi-Arabia og Uruguay byr på en potensielt vanskelig kamp mot Uruguay, men Spania bør komme seg gjennom uten problemer.

Brasil har falt fra sin vante posisjon som automatisk toppfavoritt, men individkvaliteten gjør dem umulige å ignorere — 7 av 10. Vinícius Júnior er den mest elektrifiserende spilleren i turneringen når han er i form, og Rodrygo, Endrick og Raphinha utgjør en angrepskvartett som kan produsere øyeblikk av genialitet i enhver kamp. Problemet er den taktiske ustabiliteten som har preget de siste to årene med trenerbytter og systemendringer. Brasil trenger en trener som lar talentene blomstre innenfor en fleksibel struktur, og det er uklart om det er tilfellet akkurat nå.

Det sjette laget i toppsjiktet er det mest kontroversielle valget mitt: Nederland, med 7 av 10. Oranje har en tradisjon for å overraske i VM-sammenheng — de nådde finalen i 2010 og semifinalen i 2014 med tropper som var svakere på papiret enn konkurrentene. Den nåværende troppen med Virgil van Dijk, Cody Gakpo og Xavi Simons har den individuelle kvaliteten, og Ronald Koeman har stabilisert laget taktisk etter en ujevn EM i 2024. Gruppe F med Japan, Tunisia og Sverige er uforutsigbar, men Nederland har erfaringen til å navigere seg gjennom. Det som plasserer dem i toppsjiktet fremfor midtsjiktet er bredden i troppen: de kan rotere på fem-seks posisjoner uten å tape kvalitet, noe som er avgjørende i en turnering med potensielt syv kamper over fire uker. Koeman har dessuten en taktisk fleksibilitet som Deschamps mangler — han kan spille 3-4-3, 4-3-3 og 4-2-3-1 med like stor overbevisning, og tilpasser systemet til motstanderen snarere enn å tvinge sin egen stil uansett situasjon.

Kvartfinalekandidatene — sterke utfordrere

Mellom de seks topplagene og det brede midtsjiktet finnes en gruppe på åtte-ni lag som har realistisk sjanse til å nå kvartfinalen og kanskje semifinalen, men som mangler enten bredden i troppen eller turneringserfaringen til å gå hele veien. Dette er lagene som skaper de mest interessante oddsmarkedene, fordi de er gode nok til å overraske men ikke godt nok priset av markedet.

Portugal med 6,5 av 10 er det mest åpenbare valget i denne kategorien. Uten Cristiano Ronaldo er de et bedre kollektiv, men mister den mentale uovervinneligheten som fulgte med verdens mest berømte fotballspiller. Bruno Fernandes, Bernardo Silva og Rafael Leão er alle verdensklassespillere, og forsvaret med Rúben Dias er solid. Men hvem er lederen? Det spørsmålet er ubesvart, og i en kvartfinale mot Frankrike eller Argentina teller lederskap mer enn talent.

Tyskland får 6 av 10 — lavere enn de fleste ville gitt dem, men basert på hva jeg har sett de siste to årene. EM 2024 på hjemmebane endte i kvartfinale-exit mot Spania, og overgangen til en ny generasjon med Florian Wirtz og Jamal Musiala er ikke fullført. Gruppe E med Elfenbenskysten og Ecuador er tøffere enn den ser ut, og Mannschaft har vist en urovekkende tendens til å tape kamper de burde vinne. Kvartfinale er realistisk, men alt utover det krever et formløft jeg ikke ser grunnlag for.

Marokko med 6,5 av 10 er kanskje det mest underspilte laget i hele turneringen. Semifinalister i 2022 med en tropp som har beholdt kjernen — Achraf Hakimi, Sofyan Amrabat, Youssef En-Nesyri — og lagt til nye talenter. Det marokkanske forsvarsspillet er det beste utenfor Europa, og evnen til å holde nullen mot storlag i utslagsrunder er dokumentert. Gruppe C med Brasil er tøff, men Marokko bør bli nummer to og har deretter en overkommelig vei til kvartfinalen.

Belgia befinner seg i en merkelig posisjon med 5,5 av 10. Det gylne generasjonen — De Bruyne, Lukaku, Courtois, Tielemans — er i sin siste turnering sammen, og spørsmålet er om motivasjonen og fysikken holder gjennom syv kamper. Gruppe G med Egypt, Iran og New Zealand bør gi en komfortabel førsteplass, men kvartfinalen kan by på Spania eller Argentina. Belgias styrke er erfaring; svakheten er at erfaringen kommer med trette bein.

Kroatia med 5,5 av 10 er et annet lag i generasjonsskifte. Luka Modrić er pensjonert fra landslaget, og den nye midtbanen med Lovro Majer og Mateo Kovačić mangler den magien Modrić ga. Men Kroatia har en turneringskultur som overgår de fleste — de nådde finalen i 2018 og semifinalen i 2022 — og den mentaliteten forsvinner ikke over natten. I gruppe L med England, Ghana og Panama er de den klare utfordreren til andreplassen.

USA med 6 av 10 er vertslandet som har alt å bevise. Troppen er ung og talentfull — Christian Pulisic, Weston McKennie, Gio Reyna og Timothy Weah spiller alle i europeiske toppklubber — og hjemmebanefordelen er enorm. Men VM-erfaring mangler nesten fullstendig: de fleste av disse spillerne har aldri opplevd presset i en VM-utslagsrunde, og det amerikanske fotballpublikummet, tross sin entusiasme, mangler den taktiske kunnskapen som skaper den typen press europeiske og søramerikanske fans genererer.

Elfenbenskysten med 5,5 av 10 er de regjerende afrikanske mesterne og har en tropp som kombinerer Premier League-kvalitet med en vinnende mentalitet fra Afrikamesterskapet i 2024. I gruppe E med Tyskland er de den mest sannsynlige overraskelsen — et tap for Elfenbenskysten i gruppespillet ville ikke være et sjokk, men en bekreftelse av at afrikansk fotball har nådd et nivå der de regelmessig slår europeiske lag i enkeltomganger. Nicolas Pépé, Sébastien Haller og Franck Kessié gir erfaring fra de største klubbene i Europa, og den kollektive ånden fra hjemmeseieren i Afrikamesterskapet gir dem en selvtillit som er verdt mye i turneringsformat.

Senegal med 5,5 av 10 er Norges direkte konkurrent i gruppe I — fysisk sterke, taktisk disiplinerte og med en generasjon spillere som har erfaring fra VM 2022 der de nådde åttedelsfinalen. Ismaïla Sarr på kanten er en av de raskeste spillerne i turneringen, og Sadio Mané — tross en ujevn klubbsesong — har VM-erfaring som veier tungt. Duellen mellom Senegal og Norge 22. juni på MetLife Stadium kan bli avgjørende for hvem som tar andreplassen i gruppen, og jeg ser det som en 50-50-kamp der detaljer avgjør.

Og Norge — mitt eget landslag — får 6 av 10, basert på Haalands scoringsevne, Ødegaards kreativitet og en kvalifisering som viste at dette laget kan konkurrere med de beste i Europa. 16 mål av Haaland i kvalifiseringen er ikke bare en statistikk — det er et bevis på at det norske laget har funnet en måte å bruke verdens beste spiss effektivt. Berge på midtbanen, Ajer og Ostigard i forsvar, Nyland i mål — dette er et lag med klare roller og en identitet som fungerer. Kvartfinale er realistisk, og for den optimistiske norske oddsspilleren er det til og med grunn til å drømme om semifinale. For en detaljert analyse av det norske lagets sjanser, se min vurdering av Norge på VM 2026.

Midt på treet — overraskelser og skuffelser

Nå begynner det å bli interessant. I dette sjiktet finner du lag som kan overraske fullstendig eller skuffe katastrofalt — og oddsen gjenspeiler sjelden hvilken vei det går. Disse lagene har nok kvalitet til å vinne kamper i gruppespillet, men mangler enten bredden, erfaringen eller den mentale styrken til å gå videre konsistent.

Japan med 5 av 10 er det mest fascinerende laget i dette sjiktet. De slo Tyskland og Spania i gruppespillet i VM 2022 — resultater som sjokkerte verden — og har beholdt den strukturen som gjorde det mulig. Moriyasu bruker et 3-4-2-1-system som er skreddersydd for å nøytralisere europeiske lag med ballbesittelse, og spillerne — mange i Bundesliga og Serie A — er vant til å spille mot teknisk overlegne motstandere. I gruppe F med Nederland, Tunisia og Sverige har de en reell sjanse til å ta førsteplassen. Det som gjør Japan farlige er disiplinen: de holder formasjonen i 90 minutter, forsvarer med hele laget og slår til på kontringsangrep med en presisjon som minner om en godt drillet klubbside snarere enn et landslag.

Tyrkia med 5 av 10 er et lag som lever på ytterpunkter. Når Tyrkia er i form, kan de slå hvem som helst — de nådde semifinalen i EM 2024 med et lag som spilte med en intensitet ingen andre matchet. Problemet er konsistens: de kan vinne 3-0 mot Tyskland tirsdag og tape 0-2 mot Georgia lørdag. Hakan Çalhanoğlu fra midtbanen og Arda Güler i angrep gir individuell kvalitet, men den taktiske disiplinen varierer fra kamp til kamp. I gruppe D med USA er de den store jokeren — hvis Tyrkia treffer formen i de riktige kampene, kan de ta seg helt til kvartfinalen. Gjør de det ikke, ryker de i gruppespillet.

Uruguay med 4,5 av 10 har tradisjon og mentalitet, men troppen er eldre enn ideelt. Federico Valverde er unntaket — en midtbanespiller i absolutt verdensklasse som kan bære et lag alene i enkeltomganger. Darwin Núñez foran gir en uforutsigbar målscorertrussel, og Luis Suárez — tross alderen — kan fortsatt bidra fra benken i avgjørende øyeblikk. Gruppe H med Spania, Cabo Verde og Saudi-Arabia er tøff, men Uruguay har den turneringserfaringen som gjør dem farlige i direkte oppgjør. De har nådd semifinalen eller bedre i fire av de siste seks VM-ene de har deltatt i, og den mentaliteten forsvinner ikke over natten. Ecuador med 4,5 av 10 er det mest spennende laget i Sør-Amerika etter Brasil og Argentina, med Moisés Caicedo i verdensklasse på midtbanen og en ung tropp som ikke har presset av forventninger. Sveits med 4 av 10 er det evige midtsjiktlaget — solide, velorganiserte, sjelden spektakulære, og alltid vanskelige å slå. Granit Xhaka på midtbanen gir en stabilitet som få andre lag i dette sjiktet matcher.

Algerie med 4 av 10 i gruppe J med Argentina er et lag som kan gjøre det ubehagelig for favorittene. Det algeriske forsvaret er kompakt og disiplinert, og kontringsspillet kan straffe lag som åpner seg for mye. Østerrike med 4 av 10 i samme gruppe har David Alaba-effekten — eller mangelen på den, hvis skaden holder ham ute. Uten Alaba er Østerrike et middels europeisk lag; med ham er de en seriøs utfordrer for andreplassen. Colombia med 5 av 10 i gruppe K har kanskje den mest underspilte troppen i turneringen: Luis Díaz, Jhon Durán og Richard Ríos utgjør en angrepsrekke som kan matche enhver motstander på en god dag.

Egypt med 4 av 10 har Mohamed Salah, og det alene gjør dem farlige. I gruppe G med Belgia er andreplassen realistisk, og Salah i en VM-utslagsrunde er noe bookmaker-linjene ikke fullt ut priser inn. Sør-Korea med 4,5 av 10 har Heung-min Son som den kreative kraften og en taktisk disiplin som gjør dem ubehagelige for alle motstandere — deres evne til å spille kompakt og kontre er perfekt tilpasset turneringsfotball. Iran med 3,5 av 10 er alltid farlige i gruppespillet — de tok poeng fra England i VM 2022 og har en defensiv mentalitet som kan frustrere storfavoritter. Sverige med 4 av 10 er i overgang men har Alexander Isak, og det er nok til å gjøre dem relevante i enhver kamp.

Underdogene — har de noe å by på?

Det er fristende å avskrive lagene i bunnen av rangeringen, men VM-historien viser at underdogene alltid leverer minst én stor overraskelse. I 1990 slo Kamerun tittelforsvarer Argentina i åpningskampen. I 2002 slo Senegal Frankrike. I 2022 slo Saudi-Arabia Argentina 2-1. Spørsmålet er ikke om det kommer en overraskelse — det er hvor den kommer.

Irak med 3 av 10 er tilbake på VM for første gang siden 1986 og er Norges første motstander i gruppen. Det irakiske laget kvalifiserte seg gjennom en dramatisk playoff mot Jamaika, med et mål i forlengningen som sendte en hel nasjon i ekstase. Spillerne i troppen er i stor grad basert i irakiske og golfstatsklubber, men nøkkelspillere som Ayman Hussein og Ibrahim Al-Hamadi har vist kvaliteter som tilsier at de ikke er noen walkover. For Norge er dette en kamp som må vinnes — men undervurder dem ikke.

Qatar med 2,5 av 10 er VM-vertslandet fra 2022, men uten hjemmebanefordelen er de et av de svakeste lagene i turneringen. De tapte alle tre gruppekampene på hjemmebane, og det er vanskelig å se hvordan de skal prestere bedre borte. Bosnia og Hercegovina med 3,5 av 10 er det interessanteste underdog-laget — de slo Italia i playoff og har dermed bevist at de kan prestere under press. Skottland med 3 av 10 er et lag som alltid har entusiastiske fans men sjelden matchende resultater; gruppe C med Brasil er hard, men en tredjeplass med videre avansement er ikke umulig.

Ghana med 3 av 10 i gruppe L med England har VM-erfaring og et ungt lag med spillere i europeiske ligaer. Panama med 2,5 av 10 i samme gruppe nådde kvartfinalen i Gold Cup 2023 og har en defensiv struktur som kan gjøre dem vanskelige å bryte ned. Tunisia med 3 av 10 i gruppe F er alltid solid i VM-gruppespill — de har tatt poeng fra Frankrike og Danmark i de siste to turneringene — og mot Japan og Sverige kan de absolutt kjempe om tredjeplassen som gir avansement.

De minste lagene — Curaçao, Haiti, New Zealand, Cabo Verde, Jordan og Uzbekistan — har alle kvalifisert seg gjennom sine regionale turneringer, og det alene er en prestasjon verdt respekt. Realistisk sett er sjansen for at noen av dem tar seg videre fra gruppen minimal, men en overraskende seier i gruppespillet er absolutt mulig. Haiti i gruppe C med Brasil, Marokko og Skottland har den hardeste oppgaven, mens Uzbekistan i gruppe K med Portugal, DR Kongo og Colombia har overraskelsespotensial — uzbekisk fotball har utviklet seg enormt de siste årene, med spillere i russiske og koreanske toppklubber som tilfører en profesjonalitet laget manglet for ti år siden.

Curaçao med sine 150 000 innbyggere er den mest eventyrlige historien i turneringen. At en øy i Karibia med knapt nok en profesjonell liga har kvalifisert seg til VM, er et bevis på at fotball fortsatt kan overraske — og at det utvidede formatet med 48 lag åpner dører som var permanent stengt under 32-lagsmodellen. De vil sannsynligvis tape alle tre gruppekampene i gruppe E mot Tyskland, Elfenbenskysten og Ecuador, men for den nasjonale stoltheten og utviklingen av fotballen på øya er det irrelevant. De er her, og det betyr alt.

Min komplette rangering — 1 til 48

Etter hundrevis av timer med analyse har jeg landet på en rangering som reflekterer min ærlige vurdering av hvert lags sjanser. Denne listen er subjektiv — den gjenspeiler mine prioriteringer av troppkvalitet, turneringserfaring og taktisk modenhet. Du vil være uenig med meg på flere plasseringer, og det er helt greit. Rangeringen er et utgangspunkt for diskusjon, ikke en fasit.

De øverste ti: 1. Frankrike (9/10), 2. Argentina (8/10), 3. England (8/10), 4. Spania (7,5/10), 5. Brasil (7/10), 6. Nederland (7/10), 7. Portugal (6,5/10), 8. Marokko (6,5/10), 9. Norge (6/10), 10. USA (6/10). Ja, jeg plasserer Norge på niendeplass — høyere enn de fleste internasjonale rangeringer ville gjort. Min begrunnelse er Haalands målscoringsrate i kvalifiseringen, Ødegaards kreative innflytelse og den positive gruppetrekningen der to av tre motstandere er overkommelige.

Fra 11 til 20: Tyskland (6/10), Kroatia (5,5/10), Belgia (5,5/10), Elfenbenskysten (5,5/10), Senegal (5,5/10), Colombia (5/10), Japan (5/10), Tyrkia (5/10), Uruguay (4,5/10), Sør-Korea (4,5/10). Dette sjiktet er det tetteste — forskjellen mellom 11. og 20. plass er marginal, og enhver av disse lagene kan slå de andre i en enkelt kamp. For oddsspillere er dette der de mest interessante markedene befinner seg, fordi bookmaker-linjene ofte ikke fanger opp hvor jevnt det er.

Fra 21 til 30: Ecuador (4,5/10), Sveits (4/10), Sverige (4/10), Egypt (4/10), Algerie (4/10), Østerrike (4/10), Paraguay (3,5/10), Australia (3,5/10), Bosnia og Hercegovina (3,5/10), Iran (3,5/10). Her finner du lagene som kan ta seg videre fra gruppen som tredjeplasserte, men som sannsynligvis ikke overlever åttedelsfinalen. Unntaket er Ecuador og Sveits, som begge har potensial til å nå kvartfinalen dersom de treffer en gunstig side av turneringsoppsettet.

Fra 31 til 40: Tsjekkia (3,5/10), DR Kongo (3/10), Irak (3/10), Ghana (3/10), Tunisia (3/10), Skottland (3/10), Saudi-Arabia (3/10), Panama (2,5/10), Usbekistan (2,5/10), Qatar (2,5/10). Og de åtte siste: New Zealand (2/10), Jordan (2/10), Sør-Afrika (2/10), Cabo Verde (2/10), Curaçao (1,5/10), Haiti (1,5/10). Disse lagene er her for opplevelsen, og det er ingenting galt med det. VM er større enn bare sluttspillet — det er en feiring av global fotball, og hvert lag har sin historie å fortelle.

Rangeringen er et øyeblikksbilde pr. april 2026. Treningskamper i mai og juni, skadeoppdateringer og taktiske justeringer kan endre bildet betydelig. Mitt råd er å bruke denne listen som et rammeverk for dine egne vurderinger, ikke som en fasit. Sammenlign mine rangeringer med oddsen som tilbys — der du finner størst avvik mellom min vurdering og markedsprisen, er det der de mest interessante spillene befinner seg.

Et par observasjoner om rangeringen som helhet: europeiske lag dominerer toppen, noe som reflekterer den generelle styrkeforskjellen mellom UEFA og de andre konføderasjonene. Men gapet er mindre enn noensinne. Marokko på åttendeplass, foran Tyskland, er et utsagn som ville vært absurd for ti år siden — i dag er det en defensibel posisjon basert på faktiske prestasjoner. Det afrikanske og asiatiske kontinentet er bedre representert i topp 20 enn i noen tidligere rangering, og dette gjenspeiler en global utjevning av fotballkvaliteten som VM 2026 vil gjøre enda tydeligere. Og husk: i et VM med 48 lag er overraskelsene ikke unntaket — de er regelen.

Én rangering, 48 historier

Å rangere alle lag på VM 2026 fra 1 til 48 tvinger meg til å ta standpunkt — og det er nettopp poenget. Oddsspill handler om å ha en mening som avviker fra konsensus, og denne rangeringen er mitt forsøk på å identifisere hvor markedet tar feil. Norge på niendeplass, Marokko på åttende, USA på tiende — dette er plasseringer som mange vil bestride, og som vil bli testet av virkeligheten i juni og juli.

Noen vil spørre hvorfor jeg rangerer Norge så høyt. Svaret er enkelt: Erling Haaland er den beste spissen i verdensfotballen, Martin Ødegaard er en av de fem beste kreative midtbanespillerne, og kvalifiseringen — der Norge slo Italia og tok førsteplassen i gruppen — beviste at dette laget kan prestere under press. Er det optimistisk? Kanskje. Men en rangering uten overbevisning er meningsløs, og jeg er overbevist om at Norge er bedre enn de fleste internasjonale analytikere gir dem kreditt for.

Det viktigste å ta med seg er at VM 2026 blir det mest uforutsigbare mesterskapet i nyere tid. 48 lag betyr flere overraskelser, flere dramatiske gruppeavslutninger og flere muligheter for den analytiske oddsspilleren. Min rangering er utgangspunktet — din analyse av gruppetrekning, kamplogistikk og form inn mot turneringen er det som gjør forskjellen. Det er bare to måneder til avspark, og feltet er bredere og mer uforutsigbart enn noensinne. Bruk denne listen, utfordre den, og bygg din egen vurdering. Det er slik gode veddemål oppstår.

Spørsmål om alle lag på VM 2026

Created by the "Fotballnovm2026" editorial team.